Det første skriftlige materialet om Bånkall er å finne i biskop Eysteins jordebok fra 1361 der gården blir omtalt som ”Barna Karls Rudi”, eller i modernisert form: Barnakarlsrud, som betyr "rydningen til mannen med mange barn".

Gjennom tidene har navnet utviklet seg til dagens Bånkall. Som navnet sier, er gården en rud-gård. Disse hadde sin opprinnelse fra nyryddingen i middelalderen i tiden mellom år 1000 og 1350.

Som alle andre gårder nord i Østre Aker lå gården øde under pestbølgene rundt 1350. Bånkall var kirkegods frem til reformasjonen i 1537, og siden ble eiendommen krongods. Den ble solgt videre i 1662 til borgermester Nils Lauritssøn, og senere har den tilhørt flere gårdbrukere i Østre Aker. Ved folketellingen i 1801 bodde det 17 personer på Bånkall.

Våningshuset på gården består av to stuer med portrom i midten. Den ene er fra 1700-tallet, den andre fra 1800-tallet. På gården er det også blant annet låve og stabbur fra 1800-tallet, og et bryggerhus fra slutten av 1700-tallet. Her finnes også en potetkjeller fra 1830, hvor det over inngangen er hugget inn ”B.B. 1830”. Initialene tilhørte Botolf Bondkall, som eide gården på denne tiden. Han anla for øvrig også i 1822 en mølle i Tokerudbekken, Bondkall Brug. En av møllesteinene ligger fortsatt i hagen. Våningshusene på gården ble rammet av brann i 1996, men ble restaurert.

I perioden 1836 til 1846 var det skysstasjon og skjenkestue her. Veien, som fortsatt er synlig, gikk langs våningshuset. Fra 1846 var det hvilestue på Bånkall fram til Trondheimsveien igjen endret trasé rundt 1860.